Inneklima og helse

0

Juletid – midtvinter – mørketid. Vi skalker lukene og fyrer med ved. Eller skrur ovnene på fullt. Ute synker temperaturen til knirkekaldt, inne knitrer peisen og får oss til å krølle oss sammen i godstolen. Inntil sommeren plutselig er der, og vi kan åpne vinduer og dører og puste inn frisk luft angende av syrin. Er vi ikke allergikere, gir de grønne trærne en følelse av forfriskende velvære. Her i det kalde nord er det befriende når varmen kommer og vi kan åpne alle glugger på vid vegg.

Er vi egentlig klar over at det er noe vi burde gjøre året rundt? Åpne alle vinduer – ikke bare for å slippe frisk luft inn, men først og fremst for å slippe fuktig luft ut!  Med vår nordlige byggemåte har vi skaffet oss et problem, et problem som vokser jo tettere vi bygger husene våre: Dårlig inneklima og fukt. Fukt betyr grobunn for muggsopp, som igjen utgjør en stor helserisiko. Faktisk atskillig større enn vi liker å være klar over. Og Norge, med sine sterkt varierende temperaturforhold, har en ekstra utfordring på dette området.

Den eneste måten å forhindre dannelse av muggsopp og tilhørende bakterievekst i boliger, er å sørge for å holde fuktigheten i sjakk. Da snakker vi om vannskader – og om høy luftfuktighet. Uansett hvor vått det er ute, om regnet plasker ned og tåka smyger seg langs bakken; det er dobbelt så fuktig inne! En rask gjennomlufting med vinduer på vid vegg i to minutter sørger for at den fuktige luften strømmer ut og ny, oksygenrik luft kommer inn.  Varmen tar seg fort opp igjen, for varmen i huset lagres først og fremst i veggene, ikke i luften.

Vi bygger våre hus med tett plast, og benytter ofte plastmaling på veggene som begge forhindrer utslipp av fuktighet. Isolasjonsmaterialene er ikke bare pakket inn i plast, de kan heller ikke lagre fukt – som glassvatt og steinull (Glava og Rockwool). Byggemåte og materialer, sammen med vår tendens til å lukke kulda ute i håp om å holde varmen inne, gjør at husene får svært høy luftfuktighet, sammen med høye nivåer av CO2.  Høye nivåer av CO2 betyr som regel også for høy luftfuktighet. To minutters effektiv lufting løser saken, men ikke en gang om dagen; vi må lufte ofte, alt etter bruken av rommet. Det er vi mennesker som er største fuktkilde. Vi puster ut 12 til 24 kg fuktig luft hver pr. døgn, i tillegg kommer vanndamp fra matlaging, dusjing og blomstervanning. Men det er ikke blomstene som er problemet – det er vår sparsomme lufting.

Dårlig inneklima utgjør en betydelig helsebelastning. Mange muggsopper trives for eksempel inne i våre lunger, siden de der finner optimale temperatur- og fuktforhold. Vanligvis har mennesket en naturlig beskyttelse mot slike inntrengere, men all tilsetningen av antibiotiske og andre bakteriedrepende stoffer fører til at våre naturlige bakterier også forsvinner. Dermed ligger veien åpen for inntrengere og infeksjoner.

Mikroorganismer som bakterier og sopp søker et miljø og skaper et miljø, et miljø de trives i. Muggsopper danner enzymer som for eksempel sørger for optimal pH – for seg selv – eller de sender signalstoffer til hjernen som sier: «Jeg vil ha sukker!»  De er utrolig avanserte skapninger, og de får det gjerne som de vil… Men kroppen vår benytter seg også av sopp, for eksempel til å kapsle inn tungmetaller.  Det er en av årsakene til at vi ofte ser en sammenheng mellom Candida og tungmetallbelastning. I en avgiftningsprosess må ofte begge disse faktorene håndteres.

Erfarne byggbiologer har begynt å legge merke til et urovekkende mønster: Der de finner høye nivåer av stråling i hus, finner de gjerne også høye nivåer av muggsopp. Det ser ut til at muggsoppen vokser ekstra raskt der det er elektromagnetiske felt og høyfrekvent stråling. Forsøk har bekreftet økt vekst, og selv om det foreløpig ikke er forsket nok på denne sammenhengen, så bekrefter den byggbiologenes erfaringer og iakttakelser.

Moralen i visa er: Åpne vinduer er bra for helsa. Og hvis vi i tillegg sørger for at vi har diffusjonsåpne, altså pustende materialer, som kan ta opp vann og som inneholder så få kjemiske stoffer som mulig, og lar være å utstyre husene våre med for mye strøm og stråling, så gjør vi mye for både helse og trivsel. Og å åpne vinduet kan alle klare – så sant de ikke har skrudd det igjen. Endelig et lett helseråd!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *